Fotograf

På tirsdag var vi hos Nordstrandsfotografene for å se på bilder, snakke med en fotograf om hvordan en fotosession foregår, få litt info om priser osv.

Vi hadde begge to hørt at de skulle være flinke på bryllupsfotografering. De har vunnet flere priser og har et godt rykte på seg. Etter "informasjonsmøtet" satt vi igjen med et godt inntrykk av Nordstrandsfotografene. Vi følte oss trygge på at de ville ta skikkelig profesjonelle bilder som vi ville bli fornøyde med.

Siden både Eirin og meg er særdeles fotogene er det ikke sikkert vi hadde trengt å oppsøke profesjonelle for å la oss avbilde, men Eirin ville ikke ta noen sjanser!

Etter et par dagers betenkningstid booket vi Nordstrandsfotografene til 23.08.08, og med et så vakkert motiv som de får boltre seg med den dagen skal du ikke se bort ifra at de vinner flere priser!

– Thomas

Gjestebok

Det er gøy for oss å vite hvem som er innom sidene her. Har du ikke kommentert ett eller flere av innleggene har du her muligheten til å skrive en liten hilsen til en av oss.

Nyhet! Vi har nå åpnet for muligheten til å hilse til begge to hvis du vil..!

Gifteringene er på plass!

Vi har nå vært forlovet i over en uke, men Eirin har vært den eneste som har hatt en ring på fingeren. Jeg ville jo også ha en ring på fingeren for å vise alle mine innpåslitne beundrere at nå er de litt sent ute...

Fredag 4. januar sluttet jeg på jobb 13.30 og da bar det rett til sentrum for å shoppe gifteringer sammen med Eirin. Jeg visste ikke helt hva jeg kunne forvente av priser på gifteringer, men vi var begge enige om at vi ville ha helt enkle ringer i gult gull uten noe dilldall.

Vi ble nok begge litt overrasket over det store utvalget og den store prisforskjellen på ringene, men det tok ikke veldig lang tid før jeg hadde funnet ut hva jeg ville ha (synes det var verre å kjøpe diamantring helt alene). Eirin brukte litt lengre tid på å bestemme seg, men den tida sparte vi inn på at gullsmeden graverte ringene mens vi ventet. Var jo litt morro å få ringene samme dag da vi allikevel hadde bestemt hvilke vi ville ha. I min ring står forlovelsesdatoen og din Eirin. Bryllupsdatoen skal inngraveres senere.

Må si det er ganske uvant å gå med ring, men det er ganske koselig også. Jeg blir minnet om at jeg skal gifte meg med den flotteste jenta jeg har møtt, og jeg kjenner at jeg blir stolt av meg selv som har klart å kapre Eirin – jeg er den eneste som kan skryte på meg akkurat den bragden.

– Thomas

Kirken

Bekkelaget menighet

Eirin har vokst opp i Bekkelagt menighet. Hennes mor, Marianne Graff, startet Bekkelaget Barnegospel i 1992, og har fra da av sunget av sine lungers fulle hals i menigheten. Cantando, voksenkoret i menigheten har Eirin også sunget i, og hun har vært forsanger i Bekkelaget kirke. Dette er også kirken Eirin ble konfirmert i.

Bekkelagt menighet ligger i Bydel Nordstrand som består av områdene Ekeberg, Bekkelaget, Ormøya, Malmøya, Ulvøya, Lambertseter, Nordstrand og Ljan.

For kjørerute til kirken og kart over området klikk her.

Forlovere

Gå til Eirins forlover

Remi

Remi kommer opprinnelig fra Øvrebø – et fint lite sted en kort kjøretur fra Kristiansand. Han flyttet til Lyngdal for å gå på "Mekken" på videregående og jeg ble kjent med Remi via en kompis. Det tok ikke lang tid før vi ble gode kamerater og delte de aller fleste hemmelighetene.

Siden Mekken-tia har Remi vært innom mye forskjellig. Etter GK Mekanisk gikk han på IKT/EDB/IT/PC/Data-linja på Eilert Sundt VGS Eilert Sundt VGS i Farsund. Dette var et fagfelt Remi virkelig kunne og fortsatt kan. Her var det svært lite å lære av middelaldrende lærere som vokste opp i skrivemaskinens tidsalder. Etter VK1 prøvde Remi seg på allmenfaglig påbygning uten å gå nærmere inn på det...

Etter videregående har han vært lærling i en IKT-bedrift og startet eget data-firma før han fant ut at Lyngdal var for lite og flyttet til Oslo hvor han nå bor sammen med meg i "Feelgood-leiligheten" på Bislett.

Etter at Remi flyttet til Oslo begynte han å jobbe i Hafslund som selger. Etter svært kort tid ble han en av landets beste Hafslund-selgere. Remi var nå blitt selger i dress med brylkremsleik og solbriller. Remi trivdes svært godt med denne stilen og har nå tatt flere skritt i riktig retning rent karrieremessig (sleika selgerstil har han fortsatt). Nå jobber Remi som salgssjef i et firma som selger strøm- og telefoniavtaler til bedrifter.

Remi er en skikkelig god mann som jeg kan fortelle alt til. Han er god til å lytte (så lenge han ikke er opptatt av TV/mobil/laptopen) og som selger gir han ganske velformulerte svar. Jeg oppfatter Remi som en svært seriøs mann på jobb, mens hjemme er han leken som en valp. Spion-solbriller, fjernstarting av bilen fra nøkkelringen, papirfly og små kuler laget av kanel og vann dyppet i stearin er blant hans favoritter. Remi og jeg har vår egen form for humor og en god kjemi. Håper det blir like bra å bo sammen med Eirin som det har vært å bo sammen med Remi...det skal litt til!

– Thomas

Silje

Silje har vokst opp på Grefsen i Oslo, og tilhører Grefsen menighet Hun bor nå i en leilighet ved Grefsen kirke med 2 venninner. Jeg traff Silje for første gang på Ten-Oase sommeren 2000 via en venninne, men vi husker såvidt hverandre fra den sommeren. Jeg husker bare en høy, smilende jente som alltid var glad og blid!

Det var først da vi begge begynte på musikklinja på Foss vgs at vennskapet begynte å blomstre for fullt. Silje hadde tverrfløyte som hovedinstrument mens sang og piano var hennes biinstrumenter. Det hadde ingenting å si at vi gikk i hver vår klasse – vi hadde våre (litt sære) stunder da vi skiltes i trappa for å gå inn til timen. De stundene bestod som regel kun av fnising og en god klem☺ Ord var unødvendige.

Silje har spilt tverrfløyte siden hun var 12 år, og etter 3 intense år på musikklinja var det fortsatt mye spilleglede i denne jenta. Så i 2004-2005 gikk hun på Viken folkehøyskole som ligger i Gjøvik. Her briljerte hun fremdeles med sitt nydelige fløytespill, og i tillegg sang hun i kor.

Høsten 2005 begynte hun på Universitetet i Oslo på teknologi, organisasjon og læring. Det har blitt en del kaffepauser på oss innimellom lesinga. For tiden jobber Silje på Tusenfryd som avdelingsleder og personalkoordinator samtidig som hun holder på med bachelorgraden på universitetet som hun fullfører våren 2009.

Silje er en utrolig koselig jente som jeg har blitt veldig glad i. Hun er veldig flink til å ordne i stand jentekvelder med masse stearinlys. Silje har også mye futt og fart i kroppen som smitter over på de som er i nærheten. En skikkelig gledesspreder er hun! Jeg har hatt det utrolig morro i de årene jeg har kjent Silje. Hun er et godt og varmt menneske som det er veldig lett å bli glad i!!

Silje og jeg dro på Skjærgårds sommeren 2005. Det var veldig lurt! Der traff vi ingen ringere enn Thomas Rott. Heldigvis var det jeg som kapret han først;)

– Eirin

Hun sa JA..!

Som de fleste kanskje vet har jeg vært gifteklar ganske så lenge. Jeg har den siste tiden fått inntrykk av at min kjære også begynte å nærme seg. Forlovelsesringen ble kjøpt i november, men det var ikke barebare å finne et godt tidspunkt for frieriet. Hele desember var vi begge ganske travelt opptatt med jobbing og koret som vi synger i – Manna.

Eirin har som kjent bursdag 22. desember. Jeg hadde siste arbeidsdag 19. (tok meg fri to dager) og reiste da til sørlandet for å hilse på familien som jeg ikke hadde sett siden sommeren. Jeg fikk ikke feiret bursdagen sammen med Eirin, men siden jeg skulle inn igjen til Oslo i romjula for å jobbe to dager bestemte vi oss for å feire sammen da.

Nå var nesten hele desember gått (...2007 også for den del) og jeg følte at dette kanskje ble siste gode mulighet til å fri hvis det skulle skje før nyåret. Jeg hadde reservert bord på Agra som er en indisk restaurant på Aker Brygge. Her spiste vi god mat og hadde det riktig så hyggelig selv om hvilepulsen min var noe høyere enn normalt. Da vi var ferdige å spise foreslo jeg at vi kunne rusle litt rundt på Aker Brygge. Eirin ble nok litt overrasket siden det var surt og kaldt, og siden jeg ikke er den som foreslår meningsløs vandring i tide og utide. Vi nærmet oss Akershus Festning og plassen hvor vi en sommerdag (før vi ble sammen) satt og sang julesanger og mimret om vårt første møte på Skjærgårds Music and Mission Festival. (Skjærgårdsgospel....mye lettere). Det var også her vi ble kjærester 13. september 2005. Nå hadde pulsen min steget flere hakk og jeg prøvde å skylde på kondisen da Eirin kjente hjertet mitt nærmest hoppe ut av jakka. Jeg tenkte at den unnskyldninga holder ikke lenge så nå var det bare å få (f/r)ingen ut. Jeg satte meg ned på kne, åpnet esken med ringen i og spurte på kav lyngdalsk om ho ville gifte sæ me mæ!?! Selv om jeg var rimelig sikker på at jeg ville få det svaret jeg ville ha var jeg nervøs i bøtter og spann. Jeg ble helt ubeskrivelig overlykkelig da hun uten betenkningstid svarte høyt og tydelig JA opptil flere ganger!

Min beste julepresang kom 3. juledag med kneet i en sølepytt ved Akershus Festning...hun sa JA!

– Thomas